Feministisk Koran-tolkning

Det radikale hos islamske feminister i Iran er at de ikke hevder at tolkningen av en del vers i Koranen vedrørende kvinnespørsmål er feilaktige(noe en del andre kvinnekjempere i muslimske land har gjort), men at disse versene ikke kan brukes.

Loppis-klær

Jeg syns det er greit at folk klær barna sine i loppis klær, klærne er jo stort sett i fin form, for å si det sånn. Er det noe vits i å bruke hundrevis av kroner på fine nye merkeklær, når ungene kan gå i like fine klær for halve prisen? Og går ikke pengene til et godt formål? Vi hører stadig at vi bruker altfor mye penger for klær nå til dags, så da syns jeg det er greit å resirkulere klærne og spare både penger og miljøet. Jeg vil si at ved å bruke brukte klær er bedre for barna. For som Aud Marit Sollid, driftsleder for tekstil i Fretex Øst-Norge sier så er det mye kjemikalier i nye klær, men i brukte klær så er kjemikaliene ofte vasket bort etter mange års bruk. Men jeg vil likevel si at det er ikke sikkert jeg hadde gått i gamle brukte klær, for jeg er ikke så fan av gamle klær.

Jeg syns mange av kommentarene er ganske merkelige for å være ærlig. For eksempel kommentaren til Sonja Merethe er helt idiotisk. At klærne, som hun sier har tilhørt fattigpakke, er fulle av all mulig slsgs sykdommer som de fattige og udugelige menneskene har lagt igjen. Altså er det mulig. Man vet jo ikke om de som har eid klærne før var fattige eller rike og det har heller ikke noe å si. De rike kan like gjerne som fattige lagt igjen sykdommer i klærne, så usannsynlig som det likevel er. Klærne har jo blitt vasket tusenvis av gangen. Jeg syns hun burde spart seg å skrive alt det hun skrev, blir nesten flau på hennes vegne. Så jeg sier meg enig med Kåre Bøggvald, jeg tror Sonja har misforstått litt og at hun bare er ute etter å provosere, for det finnes som sagt vaskemaskiner og tviler på at det er noen smittefarlige sykdommer som overlever en skikkelig vask. De fleste kommentarene er positive til gamle brukte klær, men det er selvsagt noen som er negative. Det er jo alltid noen som er negative til alt!

Superforeldre

Jeg mener det at media har mye av skylden til den nye kulturen. Fordi hadde ikke media blåst opp store overskrifter hver gang en kjendis får en unge, så tror ikke jeg at så mange unge hadde fått barn så tidlig. Men det har blitt en baby-boom. Og det er klart at kjendisene med mye penger kjøper mye dyre ting til de små yndlingene sine. Alle foreldre ville vel gjort det hvis de hadde hatt penger til det, de vil jo at ungene skal ha det beste og fineste. Samme hva det koster. Jeg mener også det at man får barn når man er yngre når man velger å få barn også er med på å bidra til denne nye kulturen. For jeg tror hvis foreldrene er moteinteresserte og bruker mye dyre merkeklær, så kjøper de gjerne de samme merkene til ungene sine. Ta for eksempel Angelina Jolie og Brad Pitt, de bruker veldig mye merkeklær og annet stæsj, og da er det nesten en selvfølge at Maddox, Zahara, Shiloh, Pax, Knox og Vivienne også får merkeklærne de vil ha. Men selv om de bruker mye penger på moteklær så bruker heldigvis Angelina og Brad penger på veldedighet, og det syns jeg er bra. Det er ikke mange kjendiser, som vi hører om hvertfall, som adopterer mange barn i tillegg til å få egne og gir millioner av kroner til veldedighet. Britney Spears for eksempel, jeg mener at i den tilstanden hun var så burde ikke hun hatt unger. For hun satte jo livet deres i faret nesten hver dag. Kjører i 180 med ungen på fange bak rattet, mister nesten ungen i bakken og gud vet hva. Hun sender litt feil signal til unge mødre som er i hennes situasjon, kanskje ikke akkurat den samme situasjonen, men folk som ligger å feste, råkjøre og litt av hvert annet. Britney gir vel da på en måte et signal om at når hun kan feste og råkjøre med ungen bak rattet, eller bare overlate ungen med en nanny dag ut og dag inn, at hun har en unge, men ikke bryr seg så mye om den. Og at det da er greit for unge kvinner som vil være som Britney følger i hennes fotspor uansett hva hun gjør, å gi f*** i ungen sin. Kanskje litt å ta i, men det virker nesten som om det er det Britney gjorde da. Det sender helt feil signal, og jeg synes ikke at mediene skulle ha skrevet så mye om det, for det gjør alt bare mye verre. Så jeg gir kanskje mediene mye av skylden for den nye trenden, hvertfall den negative. Gjør jo ikke noe at man bruker penger på moteklær til ungene så lenge man samtidig bryr seg om hvordan folk i andre land har det og hjelper folk i nød!

The Beautiful Country

The Beautiful country er en dramafilm der handlingen er satt i Vietnam 1990. Filmen er regissert av Hans Petter Moland, en norsk regissør. Den ble gitt ut i 2004.

Filmen starter i en liten landsby i Vietnam, med en ung mann som heter Binh. Binh bor hos tanta si og blir alltid holdt utenfor fra familien. Det er på grunn av at han er barnet til en amerikansk soldat og en vietnamesisk kvinne. Pamh, en mann som skulle gifte seg med tanta til Binh, var sint på Binh hele tida og til slutt sa han til tanta at han ikke ville at Binh skulle være der. Han var ikke en av dem. Binh hørte dette, så han stjal sykkelen til Pamh og dro til Saigon for å finne moren. Etter en liten stund finner han henne og broren hans Tam. Moren jobba for en tyrannsk rik vietnamesisk kvinne, og ble trakkasart av sønnen hennes. Binh fikk også jobb der for å hjelpe moren og var vitne til at moren ble trakkasart av sønnen i huset. Binh ble beskyldt for å stjele og lyve og ble slått av sønnen i huset. Den rike kvinnen døde ved et uhell, ved at hun prøvde å ta statuen av Buddha som Binh holdt i hendene og skled. Mai og Binh flykter tilbake til leiligheten og pakker sakene dems. Binh tar Tam og drar for å ta båten til Amerika. Han får penger og adressen til faren sin i Houston, Amerika. Moren ble igjen og sier hun kommer etter de senere.

Båten som Binh og Tam tok ble tatt av stormen og de havner i Malaysia. Der blir de plassert i en flyktningleir/fengsel. I leiren møtte Binh en dame som han falt for med en gang, hun hjelper de med å flykte og de går om bord på et skip som skal til Amerika. Det var dyrere enn de trodde og de må jobbe for "selgeren" når de kommer til USA for å gjøre opp for seg. Det ble en stor storm med veldig høye bølger og det kom vann inn i båten. Mange ble syke og et par stykker døde. "Selgeren" ville dra i land og handle mat til "fangene", men da skjøt kapteinen han. Det ble vannmangel og matmangel og flere og flere ble syke. Det utvikla seg et gamblingspill på båten for å tjene mat og vann. Tam ble også syk og var døden nær. Etter et par dager så døde han og Binh måtte kaste han over bord. Da bestemte Tam seg for å delta i gamblingspillet og vant. Det neste vi fikk se er at de var kommet til Amerika og løp i land. Ling fikk jobb som å synge på et utested og Binh jobber i en kinesisk restaurant. Han fant ut at han kunne ha fløyet til Amerika gratis siden han har en Amerikansk far, som var soldat. Da ble han veldig sint og begynte å slå på ting, for da kunne han jo ha spart livet til Tam. Binh fikk etterhvert skyss til Texas og folk var veldig hyggelige mot han. Han kom fram til der faren bodde før, hvor ekskona bor nå. Hun hjalp Tam til å finne faren ved å gi han en ny adresse. Han kom til den gården hvor faren jobba, og fant ut at han var blind. Han forteller Binh at han hadde en kone og sønn i Vietnam. Da skjønte Binh for alvor at det var faren hans, og jeg tror faren skjønte at det var sønnen hans også. Det siste vi ser i filmen er at Binh klipper håret til faren og han spør om Binh kan lage noen av de små kakene fra Vietnam til han.

YouTube på hjemmet

Jeg mener at den nye generasjonen får mer og mer sansen for gamle sanger som var populære blant den eldre generasjonen, ved at de piffer de opp litt. Ta for eksempel ABBA, sangene dems er blitt bedre kjent ved at det ble laget en film, med de mest kjente sangene. De brukte kjente skuespillere og jeg vil si at folk fra alle generasjoner gikk for å se den filmen på kino. Når jeg så filmen, så jeg både damer nærmere 80 år og barn ned til 7 års alderen. Det samme gjelder filmer på youtube, vi i den yngre generasjonen har mulighet til å oppleve musikk og filmer som den eldre generasjonen tilba. Og de eldre har også muligheten til å oppleve konserter de gjerne skulle vært på når de var unge, live på pc-skjermen. Jeg tror det bringer en stor glede for folk på f.eks. syke-og aldershjem å se på gamle kjente slagere. Man kan f.eks. finne opptak av opptredener av Elvis Presley, og jeg vet hvertfall at bestefaren min hadde hoppet opp av stolen sin og svingt på rockefoten han og hvis jeg viste han et av de klippene av Elvis på nettet.

En film som alltid har vært veldig populær, både blant den eldre og yngre generasjonen er "the sound of music". Man hører stadig en av sangene fra denne filmen, i nye filmer og til og med i serier.

Når det gjelder hva slags filmer og musikkvideoer jeg vil se på min 85 års dag er det vanskelig for meg å si nå. Men hvis jeg skal velge en musikkvideo jeg vil se så må det være Lifehouse - Everything, fordi den sangen betyr mye for meg. Sangen handler om at noe betyr alt for en person, enten det er ting, person eller til og med et dyr, det kommer helt an på hvordan du som lytter tolker teksten. Og kanskje denne sangen er populær blant den yngre generasjonen igjen.

Kommunikasjon og kultur

Jeg syns dette året med kommunikasjon og kultur har vært veldig bra. Det er bra at det er blitt brukt ulike undervisningsmetoder og at vi har fått lov til å prøve nye digitale verktøy på egenhånd. Jeg syns også at det er bra at det har vært en del prosjekter og gruppearbeid, for jeg personlig lærer mer av det. Det gjør også at undervisningen ikke blir så ensformig. Det som jeg syns kunne vært annerledes er at vi kunne gått litt dypere inn i de forskjellige digitale verktøyene og lært det ordentlig, i stedet for å hoppe fort over til et nytt verktøy. Jeg har lært hvordan man lager en blogg og det er en fin måte å vise det vi har laget til andre, og vi får deres synspunkter på ting som kunne gjøres bedre. Jeg sitter igjen med mye kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder mellom kulturer, kulturelle forskjeller og fremmedspråk. Jeg vil si at det viktigste jeg har lært er hvordan man kan kommunisere med folk fra andre kulturer så det ikke oppstår altfor mange misforståelser og kulturkræsj.

Læreren har vært helt topp og jeg snakker vel for hele klassen når jeg sier at det er synd hun slutter etter dette skoleåret.

Tanker om filmen "Skilpadder kan fly"

Her er oppgaven vi fikk i timen 5.06.08: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen? Hvordan vil du tolke tittelen "Skildpadder kan fly"? Finn ut mer om Kurdistan og kulturen der. Hvordan vil du gå fram for å finne ut mer om Kurdistan?

Jeg syns det er en veldig tragisk film og fikk mer forståelse for hva barn opplever under krigen. Det er helt forferdelig at en liten jentunge som Agrin, blir voldtatt av fire irakiske soldater. Det er egentlig ikke så rart at hun ikke vil ha ungen, for den minner henne hele tiden om den natta og det blir umulig for henne å legge det bak seg. Men jeg syns det er traigsk at hun velger å drukne ungen i stedet for å gi den til noen som kan ta vare på han. Kanskje det er en grunn for at hun tok selvmord, ikke bare for å slippe minnene fra den natten hun ble voldtatt, men at hun fikk skyldfølelse for at hun drukna ungen sin. Man kunne se at det var vanskelig for henne å gi slipp på ungen, noe man la merke til når hun satte han fra seg på fjellet og bandt han til treet. Når han ropte mamma så man at hun begynte å gråte.

Jeg syns det er bra at Hengov "godtar" at han kan spå i fremtiden og sier til Soran, eller som han også blir kalt Satelitt, at den ene lastebilen skal sprenge, at krigen begynner og at den varer i 275 dager. I starten trakk han seg bare tilbake når Soran prøvde å hjelpe han, men etterhvert begynte han å hjelpe Soran selv.

Det er tragisk å tenke på at det er små barn som rydder vekk miner og gjør masse arbeid. De har jo ikke noe ordentlig beskyttelse heller og kan lett bli drept. De er heller ikke opplært i å utrydde miner, og håper vel egentlig bare på at de gjør det riktig og at det skal gå bra. De blir også behandla som de er en eiendom. Noe man legger merke til når Soran sier "du, du, du og du går til Ismaels jordet". En av de voksne sa jeg trenger noen unger til å jobbe på jordet mitt og da spurte Soran "hvor mange vil du", de tenker ikke på hva ungene selv vil, men behandler de som om de er en eiendel. Det er rett og slett tragisk å tenke på.