Tuesday, September 16, 2008
Feministisk Koran-tolkning
Det radikale hos islamske feminister i Iran er at de ikke hevder at tolkningen av en del vers i Koranen vedrørende kvinnespørsmål er feilaktige(noe en del andre kvinnekjempere i muslimske land har gjort), men at disse versene ikke kan brukes.
Loppis-klær

Jeg syns det er greit at folk klær barna sine i loppis klær, klærne er jo stort sett i fin form, for å si det sånn. Er det noe vits i å bruke hundrevis av kroner på fine nye merkeklær, når ungene kan gå i like fine klær for halve prisen? Og går ikke pengene til et godt formål? Vi hører stadig at vi bruker altfor mye penger for klær nå til dags, så da syns jeg det er greit å resirkulere klærne og spare både penger og miljøet. Jeg vil si at ved å bruke brukte klær er bedre for barna. For som Aud Marit Sollid, driftsleder for tekstil i Fretex Øst-Norge sier så er det mye kjemikalier i nye klær, men i brukte klær så er kjemikaliene ofte vasket bort etter mange års bruk. Men jeg vil likevel si at det er ikke sikkert jeg hadde gått i gamle brukte klær, for jeg er ikke så fan av gamle klær.
Jeg syns mange av kommentarene er ganske merkelige for å være ærlig. For eksempel kommentaren til Sonja Merethe er helt idiotisk. At klærne, som hun sier har tilhørt fattigpakke, er fulle av all mulig slsgs sykdommer som de fattige og udugelige menneskene har lagt igjen. Altså er det mulig. Man vet jo ikke om de som har eid klærne før var fattige eller rike og det har heller ikke noe å si. De rike kan like gjerne som fattige lagt igjen sykdommer i klærne, så usannsynlig som det likevel er. Klærne har jo blitt vasket tusenvis av gangen. Jeg syns hun burde spart seg å skrive alt det hun skrev, blir nesten flau på hennes vegne. Så jeg sier meg enig med Kåre Bøggvald, jeg tror Sonja har misforstått litt og at hun bare er ute etter å provosere, for det finnes som sagt vaskemaskiner og tviler på at det er noen smittefarlige sykdommer som overlever en skikkelig vask. De fleste kommentarene er positive til gamle brukte klær, men det er selvsagt noen som er negative. Det er jo alltid noen som er negative til alt!
Thursday, September 11, 2008
Superforeldre
Jeg mener det at media har mye av skylden til den nye kulturen. Fordi hadde ikke media blåst opp store overskrifter hver gang en kjendis får en unge, så tror ikke jeg at så mange unge hadde fått barn så tidlig. Men det har blitt en baby-boom. Og det er klart at kjendisene med mye penger kjøper mye dyre ting til de små yndlingene sine. Alle foreldre ville vel gjort det hvis de hadde hatt penger til det, de vil jo at ungene skal ha det beste og fineste. Samme hva det koster. Jeg mener også det at man får barn når man er yngre når man velger å få barn også er med på å bidra til denne nye kulturen. For jeg tror hvis foreldrene er moteinteresserte og bruker mye dyre merkeklær, så kjøper de gjerne de samme merkene til ungene sine. Ta for eksempel Angelina Jolie og Brad Pitt, de bruker veldig mye merkeklær og annet stæsj, og da er det nesten en selvfølge at Maddox, Zahara, Shiloh, Pax, Knox og Vivienne også får merkeklærne de vil ha. Men selv om de bruker mye penger på moteklær så bruker heldigvis Angelina og Brad penger på veldedighet, og det syns jeg er bra. Det er ikke mange kjendiser, som vi hører om hvertfall, som adopterer mange barn i tillegg til å få egne og gir millioner av kroner til veldedighet. Britney Spears for eksempel, jeg mener at i den tilstanden hun var så burde ikke hun hatt unger. For hun satte jo livet deres i faret nesten hver dag. Kjører i 180 med ungen på fange bak rattet, mister nesten ungen i bakken og gud vet hva. Hun sender litt feil signal til unge mødre som er i hennes situasjon, kanskje ikke akkurat den samme situasjonen, men folk som ligger å feste, råkjøre og litt av hvert annet. Britney gir vel da på en måte et signal om at når hun kan feste og råkjøre med ungen bak rattet, eller bare overlate ungen med en nanny dag ut og dag inn, at hun har en unge, men ikke bryr seg så mye om den. Og at det da er greit for unge kvinner som vil være som Britney følger i hennes fotspor uansett hva hun gjør, å gi f*** i ungen sin. Kanskje litt å ta i, men det virker nesten som om det er det Britney gjorde da. Det sender helt feil signal, og jeg synes ikke at mediene skulle ha skrevet så mye om det, for det gjør alt bare mye verre. Så jeg gir kanskje mediene mye av skylden for den nye trenden, hvertfall den negative. Gjør jo ikke noe at man bruker penger på moteklær til ungene så lenge man samtidig bryr seg om hvordan folk i andre land har det og hjelper folk i nød!
Tuesday, September 2, 2008
The Beautiful Country
The Beautiful country er en dramafilm der handlingen er satt i Vietnam 1990. Filmen er regissert av Hans Petter Moland, en norsk regissør. Den ble gitt ut i 2004.Filmen starter i en liten landsby i Vietnam, med en ung mann som heter Binh. Binh bor hos tanta si og blir alltid holdt utenfor fra familien. Det er på grunn av at han er barnet til en amerikansk soldat og en vietnamesisk kvinne. Pamh, en mann som skulle gifte seg med tanta til Binh, var sint på Binh hele tida og til slutt sa han til tanta at han ikke ville at Binh skulle være der. Han var ikke en av dem. Binh hørte dette, så han stjal sykkelen til Pamh og dro til Saigon for å finne moren. Etter en liten stund finner han henne og broren hans Tam. Moren jobba for en tyrannsk rik vietnamesisk kvinne, og ble trakkasart av sønnen hennes. Binh fikk også jobb der for å hjelpe moren og var vitne til at moren ble trakkasart av sønnen i huset. Binh ble beskyldt for å stjele og lyve og ble slått av sønnen i huset. Den rike kvinnen døde ved et uhell, ved at hun prøvde å ta statuen av Buddha som Binh holdt i hendene og skled. Mai og Binh flykter tilbake til leiligheten og pakker sakene dems. Binh tar Tam og drar for å ta båten til Amerika. Han får penger og adressen til faren sin i Houston, Amerika. Moren ble igjen og sier hun kommer etter de senere.
Båten som Binh og Tam tok ble tatt av stormen og de havner i Malaysia. Der blir de plassert i en flyktningleir/fengsel. I leiren møtte Binh en dame som han falt for med en gang, hun hjelper de med å flykte og de går om bord på et skip som skal til Amerika. Det var dyrere enn de trodde og de må jobbe for "selgeren" når de kommer til USA for å gjøre opp for seg. Det ble en stor storm med veldig høye bølger og det kom vann inn i båten. Mange ble syke og et par stykker døde. "Selgeren" ville dra i land og handle mat til "fangene", men da skjøt kapteinen han. Det ble vannmangel og matmangel og flere og flere ble syke. Det utvikla seg et gamblingspill på båten for å tjene mat og vann. Tam ble også syk og var døden nær. Etter et par dager så døde han og Binh måtte kaste han over bord. Da bestemte Tam seg for å delta i gamblingspillet og vant. Det neste vi fikk se er at de var kommet til Amerika og løp i land. Ling fikk jobb som å synge på et utested og Binh jobber i en kinesisk restaurant. Han fant ut at han kunne ha fløyet til Amerika gratis siden han har en Amerikansk far, som var soldat. Da ble han veldig sint og begynte å slå på ting, for da kunne han jo ha spart livet til Tam. Binh fikk etterhvert skyss til Texas og folk var veldig hyggelige mot han. Han kom fram til der faren bodde før, hvor ekskona bor nå. Hun hjalp Tam til å finne faren ved å gi han en ny adresse. Han kom til den gården hvor faren jobba, og fant ut at han var blind. Han forteller Binh at han hadde en kone og sønn i Vietnam. Da skjønte Binh for alvor at det var faren hans, og jeg tror faren skjønte at det var sønnen hans også. Det siste vi ser i filmen er at Binh klipper håret til faren og han spør om Binh kan lage noen av de små kakene fra Vietnam til han.
Subscribe to:
Posts (Atom)