Vi vil noe med det vi sier!

Oppgave 1
Hvilken språkfunksjon er mest framtredende når vi;
- Forklarer noe:
Informativ funksjon. Vi sier noe som den vi snakker med ikke vet, altså vi sier noe om virkeligheten.
- Ber om unnskyldning:
Ekspressiv funksjon. Vi viser at vi er lei oss for noe vi har gjort eller sagt.
- Hilser:
Dette er både en appellativ og ekspressiv funksjon. For vi påvirker den vi møter om vi hilser eller ikke, og når man hilser så viser man jo at man vil snakke med den personen.
- Leser opp værmeldingen på radio:
Dette er en informativ funksjon, du informerer lytteren om hvordan været blir. Jeg vil også si det er en appellativ funksjon for du påvirker følelsene til den personen som lytter. Blir man informert om at det skal regne neste dag, og man skal på grillfest for eksempel, så blir vi påvirka, selv om vi ikke tenker på det.
- Gratulerer med dagen:
Dette er både en appellativ og ekspressiv funksjon. Sier man ikke gratulerer med dagen til en person kan den bli skuffa og tro du har glemt bursdagen og at den personen ikke betyr noe for deg.
- Jubler eller stønner over eksamensresultatene:
Dette er en ekspressiv funksjon. Du viser om du er fornøyd eller misfornøyd med karakteren din.
- Beskriver et hus:
Jeg vil si at det er informativ funksjon fordi du beskriver noe fra virkeligheten.
- Overtaler noen til å bli med på kino:
Appellativ funkjson, forid du rett og slett overtaler en person til å bli med på noe den egentlig ikke ville.
- Klager på maten:
Ekspressiv funkjson. Du viser jo hva du føler angående maten.
- Banner:
Ekspressiv, man banner når man har vondt eller når noe er veldig godt.
- Småprater om været:
Informativ funksjon, for været er en virkelighet.
- Spør noen om hjelp:
Ekspressiv funksjon, for du sier at du ikke har kunnskap til å gjennomføre den oppgaven.

Oppgave 2
Hvilke språkfunksjoner er dominerende i tekstutdragene nedenfor?

Tekst 1
Bergans skolesekker er to ganger testvinnere i Forbrukerrapporten. Skolesekken for barn og ungdom i farta. Like god tur- og sykkelsekk som skolesekk. Bergans of Norway
- Informativ og appellativ. Den informerer om sekken samtidig som den prøver å overbevise folk om at det er den beste sekken.

Tekst 2
Herlige Harry! Det begynner tilforlatelig, men dét varer ikke lenge. Etter at husslaven Noldus har gjort sin entré i "Harry Potter og mysteriekammeret", er åpenbart ingen krok trygg, og denne spenningen varer helt til filmens aller siste minutt takket være en god blanding av klassisk eventyrfortelling og drivende action. Mode Steinkjer, Dagsavisen
- Informativ, den forteller om boka, og den er også appellativ for mode skal påvirke leseren om at Harry Potter og mysterikammeret er en god bok.

Tekst 3
På 1600-tallet prøvde styresmaktene å hindre at folk hadde seksuelt samliv før ekteskapet, blant annet fordi det ikke fantes noe hjelpeapparat for ugifte mødre. Ikke engang trolovede hadde lov til å "søke seng" med hverandre før de var gift. De som forbrøt seg, skulle straffes, både ved at de fikk formaning av presten, og ved at de ble dømt til å betale bøter til kongen. Men de som giftet seg, slapp unna med en sterkt redusert bot. De fleste valgte denne løsningen når kvinnen ble gravid. Fra Spor i tid. Norge før 1850 av Tønnesson (red.)
- Informativ, forklarer hvordan denne situasjonen var på 1600-tallet.

Tekst 4
– Neimen hei, er det deg? – Nei, hallo, skal du til byen, du også?– Ja, du vet, en må komme seg ut litt, vet du.– Ja, det er rart – det blir mye stillesitting.– Ja, det er rart med det.– Også så fint vær vi har fått!– Ja, har du sett. Men det var ikke så gær'nt i går heller.– Nei, det har i grunnen vært ganske bra, bortsett fra her om dagen da.– Ja, men det er nå godt med litt regn av og til også.– (...) Fra en petit av Louis Jacoby
- Sosial funksjon. To personer snakker sammen og er sosiale.

Oppgave 3
Skriv tre korte tekster om emnet pølse i lompe. Den første teksten skal være informativ, den andre ekspressiv og den tredje skal være appellativ.

- Informativ:
Pølse i lompe er en vanlig norsk rett som består av en pølse, kan være kylling-, grill-, wiener-, bacon- eller ostepølse for å nevne noen, som er "pakket" inn i en lompe.
- Ekspressiv:
Pølse i lompe er det verste jeg vet! Det er kvalmende og usunt!
- Appellativ:
Pølse i lompe er en god og rask sommerrett. Hva er bedre enn å sitte på et svaberg i ettermiddagssola og grille pølser på en liten engangsgrill?

Feministisk Koran-tolkning

Det radikale hos islamske feminister i Iran er at de ikke hevder at tolkningen av en del vers i Koranen vedrørende kvinnespørsmål er feilaktige(noe en del andre kvinnekjempere i muslimske land har gjort), men at disse versene ikke kan brukes.

Loppis-klær

Jeg syns det er greit at folk klær barna sine i loppis klær, klærne er jo stort sett i fin form, for å si det sånn. Er det noe vits i å bruke hundrevis av kroner på fine nye merkeklær, når ungene kan gå i like fine klær for halve prisen? Og går ikke pengene til et godt formål? Vi hører stadig at vi bruker altfor mye penger for klær nå til dags, så da syns jeg det er greit å resirkulere klærne og spare både penger og miljøet. Jeg vil si at ved å bruke brukte klær er bedre for barna. For som Aud Marit Sollid, driftsleder for tekstil i Fretex Øst-Norge sier så er det mye kjemikalier i nye klær, men i brukte klær så er kjemikaliene ofte vasket bort etter mange års bruk. Men jeg vil likevel si at det er ikke sikkert jeg hadde gått i gamle brukte klær, for jeg er ikke så fan av gamle klær.

Jeg syns mange av kommentarene er ganske merkelige for å være ærlig. For eksempel kommentaren til Sonja Merethe er helt idiotisk. At klærne, som hun sier har tilhørt fattigpakke, er fulle av all mulig slsgs sykdommer som de fattige og udugelige menneskene har lagt igjen. Altså er det mulig. Man vet jo ikke om de som har eid klærne før var fattige eller rike og det har heller ikke noe å si. De rike kan like gjerne som fattige lagt igjen sykdommer i klærne, så usannsynlig som det likevel er. Klærne har jo blitt vasket tusenvis av gangen. Jeg syns hun burde spart seg å skrive alt det hun skrev, blir nesten flau på hennes vegne. Så jeg sier meg enig med Kåre Bøggvald, jeg tror Sonja har misforstått litt og at hun bare er ute etter å provosere, for det finnes som sagt vaskemaskiner og tviler på at det er noen smittefarlige sykdommer som overlever en skikkelig vask. De fleste kommentarene er positive til gamle brukte klær, men det er selvsagt noen som er negative. Det er jo alltid noen som er negative til alt!

Superforeldre

Jeg mener det at media har mye av skylden til den nye kulturen. Fordi hadde ikke media blåst opp store overskrifter hver gang en kjendis får en unge, så tror ikke jeg at så mange unge hadde fått barn så tidlig. Men det har blitt en baby-boom. Og det er klart at kjendisene med mye penger kjøper mye dyre ting til de små yndlingene sine. Alle foreldre ville vel gjort det hvis de hadde hatt penger til det, de vil jo at ungene skal ha det beste og fineste. Samme hva det koster. Jeg mener også det at man får barn når man er yngre når man velger å få barn også er med på å bidra til denne nye kulturen. For jeg tror hvis foreldrene er moteinteresserte og bruker mye dyre merkeklær, så kjøper de gjerne de samme merkene til ungene sine. Ta for eksempel Angelina Jolie og Brad Pitt, de bruker veldig mye merkeklær og annet stæsj, og da er det nesten en selvfølge at Maddox, Zahara, Shiloh, Pax, Knox og Vivienne også får merkeklærne de vil ha. Men selv om de bruker mye penger på moteklær så bruker heldigvis Angelina og Brad penger på veldedighet, og det syns jeg er bra. Det er ikke mange kjendiser, som vi hører om hvertfall, som adopterer mange barn i tillegg til å få egne og gir millioner av kroner til veldedighet. Britney Spears for eksempel, jeg mener at i den tilstanden hun var så burde ikke hun hatt unger. For hun satte jo livet deres i faret nesten hver dag. Kjører i 180 med ungen på fange bak rattet, mister nesten ungen i bakken og gud vet hva. Hun sender litt feil signal til unge mødre som er i hennes situasjon, kanskje ikke akkurat den samme situasjonen, men folk som ligger å feste, råkjøre og litt av hvert annet. Britney gir vel da på en måte et signal om at når hun kan feste og råkjøre med ungen bak rattet, eller bare overlate ungen med en nanny dag ut og dag inn, at hun har en unge, men ikke bryr seg så mye om den. Og at det da er greit for unge kvinner som vil være som Britney følger i hennes fotspor uansett hva hun gjør, å gi f*** i ungen sin. Kanskje litt å ta i, men det virker nesten som om det er det Britney gjorde da. Det sender helt feil signal, og jeg synes ikke at mediene skulle ha skrevet så mye om det, for det gjør alt bare mye verre. Så jeg gir kanskje mediene mye av skylden for den nye trenden, hvertfall den negative. Gjør jo ikke noe at man bruker penger på moteklær til ungene så lenge man samtidig bryr seg om hvordan folk i andre land har det og hjelper folk i nød!

The Beautiful Country

The Beautiful country er en dramafilm der handlingen er satt i Vietnam 1990. Filmen er regissert av Hans Petter Moland, en norsk regissør. Den ble gitt ut i 2004.

Filmen starter i en liten landsby i Vietnam, med en ung mann som heter Binh. Binh bor hos tanta si og blir alltid holdt utenfor fra familien. Det er på grunn av at han er barnet til en amerikansk soldat og en vietnamesisk kvinne. Pamh, en mann som skulle gifte seg med tanta til Binh, var sint på Binh hele tida og til slutt sa han til tanta at han ikke ville at Binh skulle være der. Han var ikke en av dem. Binh hørte dette, så han stjal sykkelen til Pamh og dro til Saigon for å finne moren. Etter en liten stund finner han henne og broren hans Tam. Moren jobba for en tyrannsk rik vietnamesisk kvinne, og ble trakkasart av sønnen hennes. Binh fikk også jobb der for å hjelpe moren og var vitne til at moren ble trakkasart av sønnen i huset. Binh ble beskyldt for å stjele og lyve og ble slått av sønnen i huset. Den rike kvinnen døde ved et uhell, ved at hun prøvde å ta statuen av Buddha som Binh holdt i hendene og skled. Mai og Binh flykter tilbake til leiligheten og pakker sakene dems. Binh tar Tam og drar for å ta båten til Amerika. Han får penger og adressen til faren sin i Houston, Amerika. Moren ble igjen og sier hun kommer etter de senere.

Båten som Binh og Tam tok ble tatt av stormen og de havner i Malaysia. Der blir de plassert i en flyktningleir/fengsel. I leiren møtte Binh en dame som han falt for med en gang, hun hjelper de med å flykte og de går om bord på et skip som skal til Amerika. Det var dyrere enn de trodde og de må jobbe for "selgeren" når de kommer til USA for å gjøre opp for seg. Det ble en stor storm med veldig høye bølger og det kom vann inn i båten. Mange ble syke og et par stykker døde. "Selgeren" ville dra i land og handle mat til "fangene", men da skjøt kapteinen han. Det ble vannmangel og matmangel og flere og flere ble syke. Det utvikla seg et gamblingspill på båten for å tjene mat og vann. Tam ble også syk og var døden nær. Etter et par dager så døde han og Binh måtte kaste han over bord. Da bestemte Tam seg for å delta i gamblingspillet og vant. Det neste vi fikk se er at de var kommet til Amerika og løp i land. Ling fikk jobb som å synge på et utested og Binh jobber i en kinesisk restaurant. Han fant ut at han kunne ha fløyet til Amerika gratis siden han har en Amerikansk far, som var soldat. Da ble han veldig sint og begynte å slå på ting, for da kunne han jo ha spart livet til Tam. Binh fikk etterhvert skyss til Texas og folk var veldig hyggelige mot han. Han kom fram til der faren bodde før, hvor ekskona bor nå. Hun hjalp Tam til å finne faren ved å gi han en ny adresse. Han kom til den gården hvor faren jobba, og fant ut at han var blind. Han forteller Binh at han hadde en kone og sønn i Vietnam. Da skjønte Binh for alvor at det var faren hans, og jeg tror faren skjønte at det var sønnen hans også. Det siste vi ser i filmen er at Binh klipper håret til faren og han spør om Binh kan lage noen av de små kakene fra Vietnam til han.

YouTube på hjemmet

Jeg mener at den nye generasjonen får mer og mer sansen for gamle sanger som var populære blant den eldre generasjonen, ved at de piffer de opp litt. Ta for eksempel ABBA, sangene dems er blitt bedre kjent ved at det ble laget en film, med de mest kjente sangene. De brukte kjente skuespillere og jeg vil si at folk fra alle generasjoner gikk for å se den filmen på kino. Når jeg så filmen, så jeg både damer nærmere 80 år og barn ned til 7 års alderen. Det samme gjelder filmer på youtube, vi i den yngre generasjonen har mulighet til å oppleve musikk og filmer som den eldre generasjonen tilba. Og de eldre har også muligheten til å oppleve konserter de gjerne skulle vært på når de var unge, live på pc-skjermen. Jeg tror det bringer en stor glede for folk på f.eks. syke-og aldershjem å se på gamle kjente slagere. Man kan f.eks. finne opptak av opptredener av Elvis Presley, og jeg vet hvertfall at bestefaren min hadde hoppet opp av stolen sin og svingt på rockefoten han og hvis jeg viste han et av de klippene av Elvis på nettet.

En film som alltid har vært veldig populær, både blant den eldre og yngre generasjonen er "the sound of music". Man hører stadig en av sangene fra denne filmen, i nye filmer og til og med i serier.

Når det gjelder hva slags filmer og musikkvideoer jeg vil se på min 85 års dag er det vanskelig for meg å si nå. Men hvis jeg skal velge en musikkvideo jeg vil se så må det være Lifehouse - Everything, fordi den sangen betyr mye for meg. Sangen handler om at noe betyr alt for en person, enten det er ting, person eller til og med et dyr, det kommer helt an på hvordan du som lytter tolker teksten. Og kanskje denne sangen er populær blant den yngre generasjonen igjen.

Kommunikasjon og kultur

Jeg syns dette året med kommunikasjon og kultur har vært veldig bra. Det er bra at det er blitt brukt ulike undervisningsmetoder og at vi har fått lov til å prøve nye digitale verktøy på egenhånd. Jeg syns også at det er bra at det har vært en del prosjekter og gruppearbeid, for jeg personlig lærer mer av det. Det gjør også at undervisningen ikke blir så ensformig. Det som jeg syns kunne vært annerledes er at vi kunne gått litt dypere inn i de forskjellige digitale verktøyene og lært det ordentlig, i stedet for å hoppe fort over til et nytt verktøy. Jeg har lært hvordan man lager en blogg og det er en fin måte å vise det vi har laget til andre, og vi får deres synspunkter på ting som kunne gjøres bedre. Jeg sitter igjen med mye kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder mellom kulturer, kulturelle forskjeller og fremmedspråk. Jeg vil si at det viktigste jeg har lært er hvordan man kan kommunisere med folk fra andre kulturer så det ikke oppstår altfor mange misforståelser og kulturkræsj.

Læreren har vært helt topp og jeg snakker vel for hele klassen når jeg sier at det er synd hun slutter etter dette skoleåret.

Tanker om filmen "Skilpadder kan fly"

Her er oppgaven vi fikk i timen 5.06.08: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen? Hvordan vil du tolke tittelen "Skildpadder kan fly"? Finn ut mer om Kurdistan og kulturen der. Hvordan vil du gå fram for å finne ut mer om Kurdistan?

Jeg syns det er en veldig tragisk film og fikk mer forståelse for hva barn opplever under krigen. Det er helt forferdelig at en liten jentunge som Agrin, blir voldtatt av fire irakiske soldater. Det er egentlig ikke så rart at hun ikke vil ha ungen, for den minner henne hele tiden om den natta og det blir umulig for henne å legge det bak seg. Men jeg syns det er traigsk at hun velger å drukne ungen i stedet for å gi den til noen som kan ta vare på han. Kanskje det er en grunn for at hun tok selvmord, ikke bare for å slippe minnene fra den natten hun ble voldtatt, men at hun fikk skyldfølelse for at hun drukna ungen sin. Man kunne se at det var vanskelig for henne å gi slipp på ungen, noe man la merke til når hun satte han fra seg på fjellet og bandt han til treet. Når han ropte mamma så man at hun begynte å gråte.

Jeg syns det er bra at Hengov "godtar" at han kan spå i fremtiden og sier til Soran, eller som han også blir kalt Satelitt, at den ene lastebilen skal sprenge, at krigen begynner og at den varer i 275 dager. I starten trakk han seg bare tilbake når Soran prøvde å hjelpe han, men etterhvert begynte han å hjelpe Soran selv.

Det er tragisk å tenke på at det er små barn som rydder vekk miner og gjør masse arbeid. De har jo ikke noe ordentlig beskyttelse heller og kan lett bli drept. De er heller ikke opplært i å utrydde miner, og håper vel egentlig bare på at de gjør det riktig og at det skal gå bra. De blir også behandla som de er en eiendom. Noe man legger merke til når Soran sier "du, du, du og du går til Ismaels jordet". En av de voksne sa jeg trenger noen unger til å jobbe på jordet mitt og da spurte Soran "hvor mange vil du", de tenker ikke på hva ungene selv vil, men behandler de som om de er en eiendel. Det er rett og slett tragisk å tenke på.

Tanker om filmen Bowling for Columbine

Det er helt uvirkelig at det er så lett å få tak i våpen i hele USA. Ungdom på videregående kan lett skaffe seg våpen og ta det med på skolen. Jeg skjønner ikke hva en bank tenker med når de deler ut våpen hvis man åpner en konto hos dem, det er som om de på en måte oppmuntrer folk til å rane dem. Jeg syns også det er helt utrolig hvordan media påvirker oss og hva de prioriterer. I USA prøver mediene å skremme befolkningen og viser mest mord, selvmord og skyteepisoder på skoler. Det er også mer fokus på skyteepisoder og o.l. i media enn bombinga til USA i Irak og Afghanistan.

Når en seksåring kan få tak i et våpen, ta det med på skolen og skyte en medelev, så er det ikke mange som følger med i livet hans. Det skulle ikke gått an! Når en alenemor må etterlate ungene sine tidlig om morgen fordi hun er tvunget til å jobbe for trygden og komme hjem sent på kvelden så er det ikke mye trygd. Hun får ikke tid til å ta seg av ungene sine og passe på at det går bra med de. Moren til seksåringen så ikke at han tok med pistolen, for hun satt på bussen på vei til jobb. Det er helt forferdelig å tenke på at USA velger å fokusere mer på våpen og krig enn de fattige som har to jobber og enda ikke klarer å betale husleia.

Jeg syns at hovedbudskapet til Moore er at Amerika er altfor opptatt av krig og vold. Moore vil opplyse folk i alle land hva mye vold i media kan føre til, nemlig mye frykt blant et lands befolkning og mye vold i hverdagen dems. Moore vil vise at det amerikanske samfunnet er et samfunn med mye mistro, våpen, frykt og vold. Han mener at massemediene spiller en stor rolle i det amerikanske samfunnet, og at siden media er veldig opptatt av sjokkerende voldsforbrytelser, så er det flere som blir drept i disse situasjonene med en kule i kroppen.

Avisartikkel

Vi valgte å lage en nyhetsartikkel ut i fra eventyret om Rødhette og ulven. Vi valgte denne oppgaven fordi vi synes det virket spennende og interessant å lage en artikkel i en avis. Vi gjorde om eventyret litt når vi skrev artikkelen, så den skulle bli aktuell i vårt moderne samfunn. Vi brukte programmet publisher og vi la til et par bilder. Et av en ulv og et av "bestemoren og rødhette". Vi er begge enige om at dette var et morsomt prosjekt og vi er fornøyde med resultatet.

Min Facebook profil

Jeg kan vel si at jeg er sånn noenlunde avhengig av Facebook, som de fleste av venna mine, og jeg er innom minst en gang om dagen. Når jeg tenker over det, så er det lengste jeg har gått uten å være på facebook en uke. Og det var vel med en gang jeg skaffa meg det, etter det så må jeg innom hver dag for å sjekke hva som er nytt. Man kan vel si at jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner som jeg ikke ser så ofte. Jeg har flytta mye rundt i her i landet og har gått på 4 barneskoler, så det var moro når jeg fant folk jeg kjente når jeg var 7 år på facebook og høre om livet dems. Når det gjelder hvor mange venner jeg har så har jeg ikke så altfor mange, har vel rundt 90 stykker, og det er ikke alle som er interessante. Som for eksempel kollegaen min på 40 år er ikke akkurat så interessant for meg å "sjekke ut" hver dag, som kusina mi på sunnmøre.

Når det gjelder opplysningene mine på profilen min så har jeg ikke lagt ut så mye. Jeg har ikke skrevet mobilnummeret mitt, og har heller ikke villet gi for mye personlige opplysninger, for jeg er var på det når jeg ikke har kontroll på hvem som leser det. Grunnen til at jeg er obs på det, er fordi man hører stadig vekk om folk som har misbrukt profilen til en annen og bildene har kommet på avveie. Men det ligger uansett en del bilder av meg på Facebook, som vennene mine har lagt ut. Ikke alle bildene jeg vil ha der, men er ikke alle vennene mine som vil fjerne de, fordi det er flere på bildet. Det er noen bilder som jeg ikke vil at f.eks. mormor eller andre i familien vil se, men jeg vet at de holder seg langt unna facebook og bildene er heller ikke såå farlige at det gjør no.

Jeg har egentlig ganske mange applikasjoner, og bruker ikke halvparten engang, men jeg sier som Kristine G, at hvis jeg sletter de får jeg bare masse invitasjoner igjen og det er jeg lei. Noen av applikasjonene mine er; friends for sale, speed racing, jetman, have you ever og birthday calendar. I tillegg til bilder, grupper osv. Jeg bruker vel mest friends for sale og birthday calendar, og for meg er birthday calendar viktig, for jeg er ikke så veldig god til å huske bursdager. Men i vennekretsen tror jeg friends for sale er mest populær, mens jetman er helt ut.

Det mest positive med Facebook er vel at det er en enkel og veldig grei måte å holde kontakt med venner på og for å holde seg oppdatert om hva som skjer hos dem. For eksempel for et par uker sida, så jeg at broren min (som jeg ikke snakker såå ofte med) hadde skifta statusen på profilen sin til "In a relationship". Jeg fikk selvsagt sjokk, for detta hadde ikke jeg hørt no om, så jeg spurte og han sa nei. Når jeg da sa at det stod på facebook, ble han helt stille og kom med masse bortforklaringer. Ganske morsomt egentlig, for man tenker vel egentlig ikke over hvem som ser profilen din.
Noe som er ganske negativt er at det er lett å si ting, eller legge ut bilder av seg selv som man ikke bør legge ut. Det er lett for andre å kopiere bildene, manipulere dem og sende dem på avveie og det er aldri noe morsomt. Så man er kanskje litt uforsiktig og tenker ikke alltid på hvem som ser det og hva de kan gjøre med det de ser.

Jeg vil si at jeg er en blanding mellom en follower og en faithful. Jeg er en follower fordi jeg holder meg oppdatert på hva som skjer med venner jeg ikke snakker så mye med i virkeligheten, eller som jeg aldri ser, og faithful, mye av samme grunnen, for jeg har kontakt med venner jeg kjente for 10 år sida. Jeg vil si at en del av vennene mine er followers som bare stikker innom en gang iblant, mens noen få er attention seekers fordi de liker å vise seg frem ved at de har vært på den og den festen osv.

Lærebok for Kommunikasjon og kultur

Tirsdag 11.03.08

I timen denne dagen fikk vi i oppgave å lage en forside til læreboka i faget "Kommunikasjon og kultur". Vi stod ganske fritt om hvordan forsiden skulle være, men tittelen på faget måtte være med.

Jeg har valgt å ta med et bildet av barn som holder hender på en globus fordi jeg syns det viser ganske bra hva faget handler om. Dette bildet viser at alle er forent i en og samme verden, selv om de har forskjellige hudfarger. Det viser også at man kan kommuniserer med hverandre, selv om man ikke snakker det samme språket eller har samme bakgrunn og kultur. Overskriften på boka er "Kommunikasjon og kultur" fordi det er jo det faget heter. Under bildet skrev jeg at det er en lærebok for et programfag og forfatteren.

Jeg fant dette bildet på Internett og tenkte at det passa perfekt til det faget "Kommunikasjon og Kultur" står for.

Språk og verden

I timen på torsdag diskuterte vi hva forholdet mellom språk og verden er? Og det finnes det ikke noe fasitsvar på. Er det sånn at språket vårt bestemmer over tankene våre? Alle snakker ikke likt og for eksempel en fra østfold og en sunnmøring bruker ikke de samme ordene for å beskrive ting. For eksempel hvis sunnmøringen sier "han er så kjekk", tenker østfolding mest sannsynlig på utseendet hans, mens sunnmøringen mener at han er snill og god. Dette viser at språket vårt er med på å bestemme tankene våre. Men kan det være at det er tankene som styrer språket vårt? For hvis man har mange ord for en ting så må man jo bruke det ordet som viser hva du faktisk tenker på. Ta for eksempel hund. Hvis jeg bare sier "Jeg har en hund" så vet ikke den du snakker med hvordan hund du har og kan tenke på en helt annen rase enn det du mener. Derfor, hvis man tenker at man skal si at du har en hund hjemme, så sier man ofte for eksempel "Jeg har en schæferhund". Så jeg vil derfor si at språket bestemmer over tankene våre, samtidig som tankene bestemmer over språket.

Når det gjelder om det er mulig å tenke uten språk, så mener jeg både ja og nei. Som voksen vil jeg si at det er umulig å tenke uten språk, for hvis vi ikke har språk har vi jo heller ikke noen ord, og vi kan derfor ikke sette sammen setninger som utgjør tankene våre. Men så tenker jeg, "hva med babyer?" de kan jo ikke snakke. Greit, det kommer noen ord som "dæ-dææ" men det er jo egentlig ikke noe eksisterende ord. Men babyene tenker jo de også, for hvis ikke de tenker, så greier de jo ikke å krabbe og løfte opp lekene sine osv, da hadde de jo bare sitti der og sett ut i løse lufta.

Språk og tekst er en veldig viktig del av livet mitt, og det gjør at jeg holder kontakt med venner jeg ikke ser så ofte. Hvis jeg for eksempel glemmer å ta med mobilen på skolen, føler jeg at det er noe jeg mangler. Det er fordi det er en måte jeg kommuniserer med vennene mine på, som jeg ikke ser på skolen, og da må jeg vente hele dagen før jeg får prata med de. Jeg har flytta mange ganger og har derfor mange venner som jeg aldri ser lenger, men ved hjelp av MSN, mobilen og Facebook, klarer jeg å holde kontakten. For meg er det umulig å tenke meg et liv uten språk, for da får jeg ikke kommunisert med de jeg ikke møter på fritiden, men som jeg snakker med over msn osv. Det er en viktig del av livet mitt og uten språk ville jeg følt meg ganske tom for å være ærlig.

Konklusjonen min er derfor at uten språk og tekst, ville livet vært kjedelig og ensomt, selv om vi kan kommunisere med hjelp av kroppsspråk. Og at vi er avhengige av språk, i en mye større grad enn mange tror.

Skakkolade

Oppgaven vi fikk var å lage en reklame for et sukkertøy/sjokolade. Jeg fant bildet av sjokoladen på nettet og bestemte meg for å reklamere for den.

Grunnen for at jeg har valgt disse fargene og den formen på bakgrunnen er for at de fremhever selve sjokoladen. Den brune fargen i kantene minner om sjokolade og den gule gir en slags gladfølelse. Jeg valgte å ta glød rundt sjokoladebiten for å fremheve den enda mer, og for at det ser ut som om den svever. Jeg valgte å kalle den Skakkolade fordi lade rimer på glade, som er med i slagordet. Fargen på skriften er lik fargen på sjokoladen, for at de skal passe sammen og for at når du leser slagordet skal du forbinde det med skakkolade.