Tanker om filmen "Skilpadder kan fly"

Her er oppgaven vi fikk i timen 5.06.08: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen? Hvordan vil du tolke tittelen "Skildpadder kan fly"? Finn ut mer om Kurdistan og kulturen der. Hvordan vil du gå fram for å finne ut mer om Kurdistan?

Jeg syns det er en veldig tragisk film og fikk mer forståelse for hva barn opplever under krigen. Det er helt forferdelig at en liten jentunge som Agrin, blir voldtatt av fire irakiske soldater. Det er egentlig ikke så rart at hun ikke vil ha ungen, for den minner henne hele tiden om den natta og det blir umulig for henne å legge det bak seg. Men jeg syns det er traigsk at hun velger å drukne ungen i stedet for å gi den til noen som kan ta vare på han. Kanskje det er en grunn for at hun tok selvmord, ikke bare for å slippe minnene fra den natten hun ble voldtatt, men at hun fikk skyldfølelse for at hun drukna ungen sin. Man kunne se at det var vanskelig for henne å gi slipp på ungen, noe man la merke til når hun satte han fra seg på fjellet og bandt han til treet. Når han ropte mamma så man at hun begynte å gråte.

Jeg syns det er bra at Hengov "godtar" at han kan spå i fremtiden og sier til Soran, eller som han også blir kalt Satelitt, at den ene lastebilen skal sprenge, at krigen begynner og at den varer i 275 dager. I starten trakk han seg bare tilbake når Soran prøvde å hjelpe han, men etterhvert begynte han å hjelpe Soran selv.

Det er tragisk å tenke på at det er små barn som rydder vekk miner og gjør masse arbeid. De har jo ikke noe ordentlig beskyttelse heller og kan lett bli drept. De er heller ikke opplært i å utrydde miner, og håper vel egentlig bare på at de gjør det riktig og at det skal gå bra. De blir også behandla som de er en eiendom. Noe man legger merke til når Soran sier "du, du, du og du går til Ismaels jordet". En av de voksne sa jeg trenger noen unger til å jobbe på jordet mitt og da spurte Soran "hvor mange vil du", de tenker ikke på hva ungene selv vil, men behandler de som om de er en eiendel. Det er rett og slett tragisk å tenke på.