The Beautiful Country

The Beautiful country er en dramafilm der handlingen er satt i Vietnam 1990. Filmen er regissert av Hans Petter Moland, en norsk regissør. Den ble gitt ut i 2004.

Filmen starter i en liten landsby i Vietnam, med en ung mann som heter Binh. Binh bor hos tanta si og blir alltid holdt utenfor fra familien. Det er på grunn av at han er barnet til en amerikansk soldat og en vietnamesisk kvinne. Pamh, en mann som skulle gifte seg med tanta til Binh, var sint på Binh hele tida og til slutt sa han til tanta at han ikke ville at Binh skulle være der. Han var ikke en av dem. Binh hørte dette, så han stjal sykkelen til Pamh og dro til Saigon for å finne moren. Etter en liten stund finner han henne og broren hans Tam. Moren jobba for en tyrannsk rik vietnamesisk kvinne, og ble trakkasart av sønnen hennes. Binh fikk også jobb der for å hjelpe moren og var vitne til at moren ble trakkasart av sønnen i huset. Binh ble beskyldt for å stjele og lyve og ble slått av sønnen i huset. Den rike kvinnen døde ved et uhell, ved at hun prøvde å ta statuen av Buddha som Binh holdt i hendene og skled. Mai og Binh flykter tilbake til leiligheten og pakker sakene dems. Binh tar Tam og drar for å ta båten til Amerika. Han får penger og adressen til faren sin i Houston, Amerika. Moren ble igjen og sier hun kommer etter de senere.

Båten som Binh og Tam tok ble tatt av stormen og de havner i Malaysia. Der blir de plassert i en flyktningleir/fengsel. I leiren møtte Binh en dame som han falt for med en gang, hun hjelper de med å flykte og de går om bord på et skip som skal til Amerika. Det var dyrere enn de trodde og de må jobbe for "selgeren" når de kommer til USA for å gjøre opp for seg. Det ble en stor storm med veldig høye bølger og det kom vann inn i båten. Mange ble syke og et par stykker døde. "Selgeren" ville dra i land og handle mat til "fangene", men da skjøt kapteinen han. Det ble vannmangel og matmangel og flere og flere ble syke. Det utvikla seg et gamblingspill på båten for å tjene mat og vann. Tam ble også syk og var døden nær. Etter et par dager så døde han og Binh måtte kaste han over bord. Da bestemte Tam seg for å delta i gamblingspillet og vant. Det neste vi fikk se er at de var kommet til Amerika og løp i land. Ling fikk jobb som å synge på et utested og Binh jobber i en kinesisk restaurant. Han fant ut at han kunne ha fløyet til Amerika gratis siden han har en Amerikansk far, som var soldat. Da ble han veldig sint og begynte å slå på ting, for da kunne han jo ha spart livet til Tam. Binh fikk etterhvert skyss til Texas og folk var veldig hyggelige mot han. Han kom fram til der faren bodde før, hvor ekskona bor nå. Hun hjalp Tam til å finne faren ved å gi han en ny adresse. Han kom til den gården hvor faren jobba, og fant ut at han var blind. Han forteller Binh at han hadde en kone og sønn i Vietnam. Da skjønte Binh for alvor at det var faren hans, og jeg tror faren skjønte at det var sønnen hans også. Det siste vi ser i filmen er at Binh klipper håret til faren og han spør om Binh kan lage noen av de små kakene fra Vietnam til han.

YouTube på hjemmet

Jeg mener at den nye generasjonen får mer og mer sansen for gamle sanger som var populære blant den eldre generasjonen, ved at de piffer de opp litt. Ta for eksempel ABBA, sangene dems er blitt bedre kjent ved at det ble laget en film, med de mest kjente sangene. De brukte kjente skuespillere og jeg vil si at folk fra alle generasjoner gikk for å se den filmen på kino. Når jeg så filmen, så jeg både damer nærmere 80 år og barn ned til 7 års alderen. Det samme gjelder filmer på youtube, vi i den yngre generasjonen har mulighet til å oppleve musikk og filmer som den eldre generasjonen tilba. Og de eldre har også muligheten til å oppleve konserter de gjerne skulle vært på når de var unge, live på pc-skjermen. Jeg tror det bringer en stor glede for folk på f.eks. syke-og aldershjem å se på gamle kjente slagere. Man kan f.eks. finne opptak av opptredener av Elvis Presley, og jeg vet hvertfall at bestefaren min hadde hoppet opp av stolen sin og svingt på rockefoten han og hvis jeg viste han et av de klippene av Elvis på nettet.

En film som alltid har vært veldig populær, både blant den eldre og yngre generasjonen er "the sound of music". Man hører stadig en av sangene fra denne filmen, i nye filmer og til og med i serier.

Når det gjelder hva slags filmer og musikkvideoer jeg vil se på min 85 års dag er det vanskelig for meg å si nå. Men hvis jeg skal velge en musikkvideo jeg vil se så må det være Lifehouse - Everything, fordi den sangen betyr mye for meg. Sangen handler om at noe betyr alt for en person, enten det er ting, person eller til og med et dyr, det kommer helt an på hvordan du som lytter tolker teksten. Og kanskje denne sangen er populær blant den yngre generasjonen igjen.

Kommunikasjon og kultur

Jeg syns dette året med kommunikasjon og kultur har vært veldig bra. Det er bra at det er blitt brukt ulike undervisningsmetoder og at vi har fått lov til å prøve nye digitale verktøy på egenhånd. Jeg syns også at det er bra at det har vært en del prosjekter og gruppearbeid, for jeg personlig lærer mer av det. Det gjør også at undervisningen ikke blir så ensformig. Det som jeg syns kunne vært annerledes er at vi kunne gått litt dypere inn i de forskjellige digitale verktøyene og lært det ordentlig, i stedet for å hoppe fort over til et nytt verktøy. Jeg har lært hvordan man lager en blogg og det er en fin måte å vise det vi har laget til andre, og vi får deres synspunkter på ting som kunne gjøres bedre. Jeg sitter igjen med mye kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder mellom kulturer, kulturelle forskjeller og fremmedspråk. Jeg vil si at det viktigste jeg har lært er hvordan man kan kommunisere med folk fra andre kulturer så det ikke oppstår altfor mange misforståelser og kulturkræsj.

Læreren har vært helt topp og jeg snakker vel for hele klassen når jeg sier at det er synd hun slutter etter dette skoleåret.

Tanker om filmen "Skilpadder kan fly"

Her er oppgaven vi fikk i timen 5.06.08: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen? Hvordan vil du tolke tittelen "Skildpadder kan fly"? Finn ut mer om Kurdistan og kulturen der. Hvordan vil du gå fram for å finne ut mer om Kurdistan?

Jeg syns det er en veldig tragisk film og fikk mer forståelse for hva barn opplever under krigen. Det er helt forferdelig at en liten jentunge som Agrin, blir voldtatt av fire irakiske soldater. Det er egentlig ikke så rart at hun ikke vil ha ungen, for den minner henne hele tiden om den natta og det blir umulig for henne å legge det bak seg. Men jeg syns det er traigsk at hun velger å drukne ungen i stedet for å gi den til noen som kan ta vare på han. Kanskje det er en grunn for at hun tok selvmord, ikke bare for å slippe minnene fra den natten hun ble voldtatt, men at hun fikk skyldfølelse for at hun drukna ungen sin. Man kunne se at det var vanskelig for henne å gi slipp på ungen, noe man la merke til når hun satte han fra seg på fjellet og bandt han til treet. Når han ropte mamma så man at hun begynte å gråte.

Jeg syns det er bra at Hengov "godtar" at han kan spå i fremtiden og sier til Soran, eller som han også blir kalt Satelitt, at den ene lastebilen skal sprenge, at krigen begynner og at den varer i 275 dager. I starten trakk han seg bare tilbake når Soran prøvde å hjelpe han, men etterhvert begynte han å hjelpe Soran selv.

Det er tragisk å tenke på at det er små barn som rydder vekk miner og gjør masse arbeid. De har jo ikke noe ordentlig beskyttelse heller og kan lett bli drept. De er heller ikke opplært i å utrydde miner, og håper vel egentlig bare på at de gjør det riktig og at det skal gå bra. De blir også behandla som de er en eiendom. Noe man legger merke til når Soran sier "du, du, du og du går til Ismaels jordet". En av de voksne sa jeg trenger noen unger til å jobbe på jordet mitt og da spurte Soran "hvor mange vil du", de tenker ikke på hva ungene selv vil, men behandler de som om de er en eiendel. Det er rett og slett tragisk å tenke på.

Tanker om filmen Bowling for Columbine

Det er helt uvirkelig at det er så lett å få tak i våpen i hele USA. Ungdom på videregående kan lett skaffe seg våpen og ta det med på skolen. Jeg skjønner ikke hva en bank tenker med når de deler ut våpen hvis man åpner en konto hos dem, det er som om de på en måte oppmuntrer folk til å rane dem. Jeg syns også det er helt utrolig hvordan media påvirker oss og hva de prioriterer. I USA prøver mediene å skremme befolkningen og viser mest mord, selvmord og skyteepisoder på skoler. Det er også mer fokus på skyteepisoder og o.l. i media enn bombinga til USA i Irak og Afghanistan.

Når en seksåring kan få tak i et våpen, ta det med på skolen og skyte en medelev, så er det ikke mange som følger med i livet hans. Det skulle ikke gått an! Når en alenemor må etterlate ungene sine tidlig om morgen fordi hun er tvunget til å jobbe for trygden og komme hjem sent på kvelden så er det ikke mye trygd. Hun får ikke tid til å ta seg av ungene sine og passe på at det går bra med de. Moren til seksåringen så ikke at han tok med pistolen, for hun satt på bussen på vei til jobb. Det er helt forferdelig å tenke på at USA velger å fokusere mer på våpen og krig enn de fattige som har to jobber og enda ikke klarer å betale husleia.

Jeg syns at hovedbudskapet til Moore er at Amerika er altfor opptatt av krig og vold. Moore vil opplyse folk i alle land hva mye vold i media kan føre til, nemlig mye frykt blant et lands befolkning og mye vold i hverdagen dems. Moore vil vise at det amerikanske samfunnet er et samfunn med mye mistro, våpen, frykt og vold. Han mener at massemediene spiller en stor rolle i det amerikanske samfunnet, og at siden media er veldig opptatt av sjokkerende voldsforbrytelser, så er det flere som blir drept i disse situasjonene med en kule i kroppen.

Avisartikkel

Vi valgte å lage en nyhetsartikkel ut i fra eventyret om Rødhette og ulven. Vi valgte denne oppgaven fordi vi synes det virket spennende og interessant å lage en artikkel i en avis. Vi gjorde om eventyret litt når vi skrev artikkelen, så den skulle bli aktuell i vårt moderne samfunn. Vi brukte programmet publisher og vi la til et par bilder. Et av en ulv og et av "bestemoren og rødhette". Vi er begge enige om at dette var et morsomt prosjekt og vi er fornøyde med resultatet.

Min Facebook profil

Jeg kan vel si at jeg er sånn noenlunde avhengig av Facebook, som de fleste av venna mine, og jeg er innom minst en gang om dagen. Når jeg tenker over det, så er det lengste jeg har gått uten å være på facebook en uke. Og det var vel med en gang jeg skaffa meg det, etter det så må jeg innom hver dag for å sjekke hva som er nytt. Man kan vel si at jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner som jeg ikke ser så ofte. Jeg har flytta mye rundt i her i landet og har gått på 4 barneskoler, så det var moro når jeg fant folk jeg kjente når jeg var 7 år på facebook og høre om livet dems. Når det gjelder hvor mange venner jeg har så har jeg ikke så altfor mange, har vel rundt 90 stykker, og det er ikke alle som er interessante. Som for eksempel kollegaen min på 40 år er ikke akkurat så interessant for meg å "sjekke ut" hver dag, som kusina mi på sunnmøre.

Når det gjelder opplysningene mine på profilen min så har jeg ikke lagt ut så mye. Jeg har ikke skrevet mobilnummeret mitt, og har heller ikke villet gi for mye personlige opplysninger, for jeg er var på det når jeg ikke har kontroll på hvem som leser det. Grunnen til at jeg er obs på det, er fordi man hører stadig vekk om folk som har misbrukt profilen til en annen og bildene har kommet på avveie. Men det ligger uansett en del bilder av meg på Facebook, som vennene mine har lagt ut. Ikke alle bildene jeg vil ha der, men er ikke alle vennene mine som vil fjerne de, fordi det er flere på bildet. Det er noen bilder som jeg ikke vil at f.eks. mormor eller andre i familien vil se, men jeg vet at de holder seg langt unna facebook og bildene er heller ikke såå farlige at det gjør no.

Jeg har egentlig ganske mange applikasjoner, og bruker ikke halvparten engang, men jeg sier som Kristine G, at hvis jeg sletter de får jeg bare masse invitasjoner igjen og det er jeg lei. Noen av applikasjonene mine er; friends for sale, speed racing, jetman, have you ever og birthday calendar. I tillegg til bilder, grupper osv. Jeg bruker vel mest friends for sale og birthday calendar, og for meg er birthday calendar viktig, for jeg er ikke så veldig god til å huske bursdager. Men i vennekretsen tror jeg friends for sale er mest populær, mens jetman er helt ut.

Det mest positive med Facebook er vel at det er en enkel og veldig grei måte å holde kontakt med venner på og for å holde seg oppdatert om hva som skjer hos dem. For eksempel for et par uker sida, så jeg at broren min (som jeg ikke snakker såå ofte med) hadde skifta statusen på profilen sin til "In a relationship". Jeg fikk selvsagt sjokk, for detta hadde ikke jeg hørt no om, så jeg spurte og han sa nei. Når jeg da sa at det stod på facebook, ble han helt stille og kom med masse bortforklaringer. Ganske morsomt egentlig, for man tenker vel egentlig ikke over hvem som ser profilen din.
Noe som er ganske negativt er at det er lett å si ting, eller legge ut bilder av seg selv som man ikke bør legge ut. Det er lett for andre å kopiere bildene, manipulere dem og sende dem på avveie og det er aldri noe morsomt. Så man er kanskje litt uforsiktig og tenker ikke alltid på hvem som ser det og hva de kan gjøre med det de ser.

Jeg vil si at jeg er en blanding mellom en follower og en faithful. Jeg er en follower fordi jeg holder meg oppdatert på hva som skjer med venner jeg ikke snakker så mye med i virkeligheten, eller som jeg aldri ser, og faithful, mye av samme grunnen, for jeg har kontakt med venner jeg kjente for 10 år sida. Jeg vil si at en del av vennene mine er followers som bare stikker innom en gang iblant, mens noen få er attention seekers fordi de liker å vise seg frem ved at de har vært på den og den festen osv.