Min Facebook profil

Jeg kan vel si at jeg er sånn noenlunde avhengig av Facebook, som de fleste av venna mine, og jeg er innom minst en gang om dagen. Når jeg tenker over det, så er det lengste jeg har gått uten å være på facebook en uke. Og det var vel med en gang jeg skaffa meg det, etter det så må jeg innom hver dag for å sjekke hva som er nytt. Man kan vel si at jeg bruker Facebook til å holde kontakt med venner som jeg ikke ser så ofte. Jeg har flytta mye rundt i her i landet og har gått på 4 barneskoler, så det var moro når jeg fant folk jeg kjente når jeg var 7 år på facebook og høre om livet dems. Når det gjelder hvor mange venner jeg har så har jeg ikke så altfor mange, har vel rundt 90 stykker, og det er ikke alle som er interessante. Som for eksempel kollegaen min på 40 år er ikke akkurat så interessant for meg å "sjekke ut" hver dag, som kusina mi på sunnmøre.

Når det gjelder opplysningene mine på profilen min så har jeg ikke lagt ut så mye. Jeg har ikke skrevet mobilnummeret mitt, og har heller ikke villet gi for mye personlige opplysninger, for jeg er var på det når jeg ikke har kontroll på hvem som leser det. Grunnen til at jeg er obs på det, er fordi man hører stadig vekk om folk som har misbrukt profilen til en annen og bildene har kommet på avveie. Men det ligger uansett en del bilder av meg på Facebook, som vennene mine har lagt ut. Ikke alle bildene jeg vil ha der, men er ikke alle vennene mine som vil fjerne de, fordi det er flere på bildet. Det er noen bilder som jeg ikke vil at f.eks. mormor eller andre i familien vil se, men jeg vet at de holder seg langt unna facebook og bildene er heller ikke såå farlige at det gjør no.

Jeg har egentlig ganske mange applikasjoner, og bruker ikke halvparten engang, men jeg sier som Kristine G, at hvis jeg sletter de får jeg bare masse invitasjoner igjen og det er jeg lei. Noen av applikasjonene mine er; friends for sale, speed racing, jetman, have you ever og birthday calendar. I tillegg til bilder, grupper osv. Jeg bruker vel mest friends for sale og birthday calendar, og for meg er birthday calendar viktig, for jeg er ikke så veldig god til å huske bursdager. Men i vennekretsen tror jeg friends for sale er mest populær, mens jetman er helt ut.

Det mest positive med Facebook er vel at det er en enkel og veldig grei måte å holde kontakt med venner på og for å holde seg oppdatert om hva som skjer hos dem. For eksempel for et par uker sida, så jeg at broren min (som jeg ikke snakker såå ofte med) hadde skifta statusen på profilen sin til "In a relationship". Jeg fikk selvsagt sjokk, for detta hadde ikke jeg hørt no om, så jeg spurte og han sa nei. Når jeg da sa at det stod på facebook, ble han helt stille og kom med masse bortforklaringer. Ganske morsomt egentlig, for man tenker vel egentlig ikke over hvem som ser profilen din.
Noe som er ganske negativt er at det er lett å si ting, eller legge ut bilder av seg selv som man ikke bør legge ut. Det er lett for andre å kopiere bildene, manipulere dem og sende dem på avveie og det er aldri noe morsomt. Så man er kanskje litt uforsiktig og tenker ikke alltid på hvem som ser det og hva de kan gjøre med det de ser.

Jeg vil si at jeg er en blanding mellom en follower og en faithful. Jeg er en follower fordi jeg holder meg oppdatert på hva som skjer med venner jeg ikke snakker så mye med i virkeligheten, eller som jeg aldri ser, og faithful, mye av samme grunnen, for jeg har kontakt med venner jeg kjente for 10 år sida. Jeg vil si at en del av vennene mine er followers som bare stikker innom en gang iblant, mens noen få er attention seekers fordi de liker å vise seg frem ved at de har vært på den og den festen osv.

Lærebok for Kommunikasjon og kultur

Tirsdag 11.03.08

I timen denne dagen fikk vi i oppgave å lage en forside til læreboka i faget "Kommunikasjon og kultur". Vi stod ganske fritt om hvordan forsiden skulle være, men tittelen på faget måtte være med.

Jeg har valgt å ta med et bildet av barn som holder hender på en globus fordi jeg syns det viser ganske bra hva faget handler om. Dette bildet viser at alle er forent i en og samme verden, selv om de har forskjellige hudfarger. Det viser også at man kan kommuniserer med hverandre, selv om man ikke snakker det samme språket eller har samme bakgrunn og kultur. Overskriften på boka er "Kommunikasjon og kultur" fordi det er jo det faget heter. Under bildet skrev jeg at det er en lærebok for et programfag og forfatteren.

Jeg fant dette bildet på Internett og tenkte at det passa perfekt til det faget "Kommunikasjon og Kultur" står for.

Språk og verden

I timen på torsdag diskuterte vi hva forholdet mellom språk og verden er? Og det finnes det ikke noe fasitsvar på. Er det sånn at språket vårt bestemmer over tankene våre? Alle snakker ikke likt og for eksempel en fra østfold og en sunnmøring bruker ikke de samme ordene for å beskrive ting. For eksempel hvis sunnmøringen sier "han er så kjekk", tenker østfolding mest sannsynlig på utseendet hans, mens sunnmøringen mener at han er snill og god. Dette viser at språket vårt er med på å bestemme tankene våre. Men kan det være at det er tankene som styrer språket vårt? For hvis man har mange ord for en ting så må man jo bruke det ordet som viser hva du faktisk tenker på. Ta for eksempel hund. Hvis jeg bare sier "Jeg har en hund" så vet ikke den du snakker med hvordan hund du har og kan tenke på en helt annen rase enn det du mener. Derfor, hvis man tenker at man skal si at du har en hund hjemme, så sier man ofte for eksempel "Jeg har en schæferhund". Så jeg vil derfor si at språket bestemmer over tankene våre, samtidig som tankene bestemmer over språket.

Når det gjelder om det er mulig å tenke uten språk, så mener jeg både ja og nei. Som voksen vil jeg si at det er umulig å tenke uten språk, for hvis vi ikke har språk har vi jo heller ikke noen ord, og vi kan derfor ikke sette sammen setninger som utgjør tankene våre. Men så tenker jeg, "hva med babyer?" de kan jo ikke snakke. Greit, det kommer noen ord som "dæ-dææ" men det er jo egentlig ikke noe eksisterende ord. Men babyene tenker jo de også, for hvis ikke de tenker, så greier de jo ikke å krabbe og løfte opp lekene sine osv, da hadde de jo bare sitti der og sett ut i løse lufta.

Språk og tekst er en veldig viktig del av livet mitt, og det gjør at jeg holder kontakt med venner jeg ikke ser så ofte. Hvis jeg for eksempel glemmer å ta med mobilen på skolen, føler jeg at det er noe jeg mangler. Det er fordi det er en måte jeg kommuniserer med vennene mine på, som jeg ikke ser på skolen, og da må jeg vente hele dagen før jeg får prata med de. Jeg har flytta mange ganger og har derfor mange venner som jeg aldri ser lenger, men ved hjelp av MSN, mobilen og Facebook, klarer jeg å holde kontakten. For meg er det umulig å tenke meg et liv uten språk, for da får jeg ikke kommunisert med de jeg ikke møter på fritiden, men som jeg snakker med over msn osv. Det er en viktig del av livet mitt og uten språk ville jeg følt meg ganske tom for å være ærlig.

Konklusjonen min er derfor at uten språk og tekst, ville livet vært kjedelig og ensomt, selv om vi kan kommunisere med hjelp av kroppsspråk. Og at vi er avhengige av språk, i en mye større grad enn mange tror.

Skakkolade

Oppgaven vi fikk var å lage en reklame for et sukkertøy/sjokolade. Jeg fant bildet av sjokoladen på nettet og bestemte meg for å reklamere for den.

Grunnen for at jeg har valgt disse fargene og den formen på bakgrunnen er for at de fremhever selve sjokoladen. Den brune fargen i kantene minner om sjokolade og den gule gir en slags gladfølelse. Jeg valgte å ta glød rundt sjokoladebiten for å fremheve den enda mer, og for at det ser ut som om den svever. Jeg valgte å kalle den Skakkolade fordi lade rimer på glade, som er med i slagordet. Fargen på skriften er lik fargen på sjokoladen, for at de skal passe sammen og for at når du leser slagordet skal du forbinde det med skakkolade.