I timen på torsdag diskuterte vi hva forholdet mellom språk og verden er? Og det finnes det ikke noe fasitsvar på. Er det sånn at språket vårt bestemmer over tankene våre? Alle snakker ikke likt og for eksempel en fra østfold og en sunnmøring bruker ikke de samme ordene for å beskrive ting. For eksempel hvis sunnmøringen sier "han er så kjekk", tenker østfolding mest sannsynlig på utseendet hans, mens sunnmøringen mener at han er snill og god. Dette viser at språket vårt er med på å bestemme tankene våre. Men kan det være at det er tankene som styrer språket vårt? For hvis man har mange ord for en ting så må man jo bruke det ordet som viser hva du faktisk tenker på. Ta for eksempel hund. Hvis jeg bare sier "Jeg har en hund" så vet ikke den du snakker med hvordan hund du har og kan tenke på en helt annen rase enn det du mener. Derfor, hvis man tenker at man skal si at du har en hund hjemme, så sier man ofte for eksempel "Jeg har en schæferhund". Så jeg vil derfor si at språket bestemmer over tankene våre, samtidig som tankene bestemmer over språket.
Når det gjelder om det er mulig å tenke uten språk, så mener jeg både ja og nei. Som voksen vil jeg si at det er umulig å tenke uten språk, for hvis vi ikke har språk har vi jo heller ikke noen ord, og vi kan derfor ikke sette sammen setninger som utgjør tankene våre. Men så tenker jeg, "hva med babyer?" de kan jo ikke snakke. Greit, det kommer noen ord som "dæ-dææ" men det er jo egentlig ikke noe eksisterende ord. Men babyene tenker jo de også, for hvis ikke de tenker, så greier de jo ikke å krabbe og løfte opp lekene sine osv, da hadde de jo bare sitti der og sett ut i løse lufta.
Språk og tekst er en veldig viktig del av livet mitt, og det gjør at jeg holder kontakt med venner jeg ikke ser så ofte. Hvis jeg for eksempel glemmer å ta med mobilen på skolen, føler jeg at det er noe jeg mangler. Det er fordi det er en måte jeg kommuniserer med vennene mine på, som jeg ikke ser på skolen, og da må jeg vente hele dagen før jeg får prata med de. Jeg har flytta mange ganger og har derfor mange venner som jeg aldri ser lenger, men ved hjelp av MSN, mobilen og Facebook, klarer jeg å holde kontakten. For meg er det umulig å tenke meg et liv uten språk, for da får jeg ikke kommunisert med de jeg ikke møter på fritiden, men som jeg snakker med over msn osv. Det er en viktig del av livet mitt og uten språk ville jeg følt meg ganske tom for å være ærlig.
Konklusjonen min er derfor at uten språk og tekst, ville livet vært kjedelig og ensomt, selv om vi kan kommunisere med hjelp av kroppsspråk. Og at vi er avhengige av språk, i en mye større grad enn mange tror.
